torsdag 2. oktober 2008

spelar det längre någon roll?

jag orkar inte slåss



Under vannet svømmer fiskene. Svømmer jeg. Svømmer tang og tare, plankton. Sjøstjerner. Med seige, kraftige tak skyter jeg fart under vann. Jeg sperrer opp øynene for å få med meg alt dette; en krabbe som går fra en tangklase til en annen, en stim med små fisk som vifter febrilsk med finnene sine, en stor fisk som langsomt svømmer bortover, en stein som skinner ved siden av en flatklemt brusboks. Hjertet mitt skjelver i sjøens strømmer og jeg holder hardt rundt det. Jeg tror at for hvert dunk det gir fra seg, skal det gli ut av hendene mine og synke til bunns. Likevel er hjertet mitt som en slags livbøye i rødt og hvitt, det bærer meg oppover, forbi luftbobler og blader småunger har hevet uti, bare for å se dem forsvinne igjen. Forsvinne slik som meg.








Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

sympatiske fisk