å fylle lommene

Dette er hva jeg ønsker meg til jul

brinn pengar brinn

jag lovar du betyder nånting

Du turistar i tillvaron
mens du väntar på att få dö

Befria dig själv,
låt ingen myter styra ditt liv





Nekter å være
en turist,

så jeg bestemmer meg for å

gjøre det beste ut av det.

Jeg nekter å være som alle andre,
og jeg nekter å la sjansen gå til spille.
Jeg nekter å akseptere at det her
skal være alt, jeg vil tilføye min egen vri.
Alternativt og mer levende.

Stay free

brannsår

Jeg har kjøpt meg nye sko, og de ser slik ut

Skjørtet mitt revna på bussen på vei fra Lucy,
og heromdagen hekta jeg det fast i en brannslukker



Ullgenser strikket av mamma og yndlingsskjørt;
høstens beste antrekk



Nervøst marsvin

jackie big tits, is hiding in the corner

hører konstant på the kooks, som avløser smashing pumpkins og en tilsendt sang. jeg løper, og rekker trikken. jeg spiser middag i rekordfart, og svelger ned masse vann. finner ut at jeg tror det er lite reflektert å bare blogge om meg sjøl, men hva mer vet jeg om?

trenger en pepp talk. hvor er du?



cecilie har analysert meg ned til at jeg ganske så redd for å ikke bli likt. (visste jeg det ikke fra før?) det går igjennom i alt jeg gjør. jeg tenker at mennesker når som helst skal se meg som jeg virkelig er, en dum idiot som ikke er verdt like mye som alle andre.
når du leser dette, tenker jeg: jeg er mindre verdt enn deg.
derfor gjemmer jeg meg, derfor unngår jeg situasjoner. så ingen skal se hvor utrolig dust jeg er, hvor teit det går an å bli. så jeg ikke blir skuffa, fordi jeg kanskje i en stakkarslig stund trodde at jeg var like bra som alle andre/hadde noe å fare med.
hvorfor skal jeg gidde å tro noe bra om meg sjøl? jeg tenker bare at det ikke er sant. har en tenkemåte som henger igjen fra barneskolen. ingen venner? det må være fordi det er noe feil med meg. hva er feil med meg? lager en mental liste (i de senere år skriver jeg det kanskje opp) over alt som kan være galt, og ennå tror jeg på den.

jeg skriver heller et helt kapittel om alle negative egenskaper jeg har, enn om de positive. jeg vil ikke skryte, for da blir det skapt forhåpninger. folk kan komme til å tro at jeg er noe, og skuffelsen deres når de finner ut at jeg er alt dårlig, gjør vondt. men er den imaginær?
jeg tilegner andre mine tanker om meg sjøl. ser noen i min retninge, tenker jeg med en gang hva de kan tenke om meg. hvor dum syns de jeg er? hvor stygg syns de jeg er på håret? hvor mye ler de av meg etterpå?

jeg er et krevende menneske, som må ha alt svart på hvitt. for å forstå. for å kunne ta til meg. for å godta. er det noe bra med meg, vil jeg ha det fortalt. gang på gang. ellers vil jeg ikke tro på det lenger, jeg vil anta at stillhet betyr at jeg ikke er flink, at jeg ikke er god nok og jeg kjefter på meg sjøl for å være udugelig.

jeg tenker ofte: hvorfor skal noen gidde å bry seg om meg? hva er det med meg som gjør at jeg er verdt å være venn med, å snakke med? siden jeg ikke kommer på noe, konkluderer jeg med at det ikke er noe. så lever jeg i en atmosfære hvor lufta er full av negativitet mot meg sjøl. full av hatefulle ord.

sånn blir det når jeg har for mye tid for hånden. når jeg er aleine. jeg analyserer og tenker logisk på et forskrudd sett. selvfølgelig, tenker jeg, at jeg ikke har sett det før nå. jeg finner ut enda en idiotisk ting om meg sjøl, og blir gjennomsyra av en sinnstillstand som bare trekker meg ned og får meg til å ha det skikkelig dårlig.

jeg droppa påbygging, jeg droppa å lete etter lærlingplass i våres, jeg droppa å prøve å finne en folkehøyskole, rett og slett fordi jeg ikke trodde jeg var god nok. tenker alltid at noen andre, noen flinkere enn meg, fortjener plassen. hva skal jeg med den, jeg som ikke kan noenting, når det kanskje sitter ei jente som elsker å sy og er kjempeflink og som bare ønsker seg en plass, og så tar jeg den?
hva skal jeg med hva som helst, når jeg ikke fortjener det?



dette var et altfor personlig innlegg, og burde strengt tatt ikke publiseres.

i send this smile over to you

Her forleden våknet jeg til Mannen i den vita hatten (16 år senare).

Er så glad for tida, at jeg garantert har en lidelse.