del 1

Vi skulle sove på hotell, men det var ikke noe rom til oss

Noen steiner

Inne på Miss Peapod

Vår alltid like blide og hyggelige nabo

Vi drakk champagne

Denne er dedikert til Lucy

Pappa snekret i sine unge dager

Vi drakk likør, og var fornøyde med det

clapham junction

å spise blomster

Vi har besøkt Eden Project og Blue Reef Aquarium

Bringing about Armageddon can be dangerous. Do not attempt it in your own home.

Ser dere om to uker

if the sun don't come, you get a tan from standing in the english rain

svart

svarte ord mot en tom tom seng. hveteboller som klemmes flate, men som aldri forsvinner. utviskede mattestykker, hvor to og to går i hop, så fra hverandre. månen er bare sola gjemt bak en sky, og jeg tar bussen alene. er ensom, sier det ikke til de andre. sitter lengst bak og skriver svarte ord. faen.

uthus på parade og hvem vinner. ser en katt løpe fra meg. regner mattestykker der alt deles på to for å finne én porsjon. blokkene er høye høye høye høyere høyest, lener meg bakover og ler. inne i meg. inside I'm dying.

det går ikke rundt. bussen stopper, sola slutter å spinne rundt jorda. lærer meg gangetabellen. det var en gang. ganger to. jeg sitter bakerst og skriver svarte ord mot tomme seter. hundekjeksen står i grøftekanten. kom og spis meg, en hund bjeffer. flagget er på halv stang og helvete heller.

du sier det er to for én og jeg sier nei takk heller én for to og gir deg siste rest av lommepengene mine spurter ut døra og legger bare igjen kulde og svarte ord de kryper ned i sprekkene i gulvet og forsvinner ned på bussen sitter jeg alene.

hjerterdame kjører bil og krydrer biffen med eksos. faen. alle blomstene henger jævelig tungt på de tynne grenene, som strekker seg, men knekker.

it may help to understand human affairs to be clear that most of the great triumphs and tragedies of history are caused, not by people being fundamentally good or fundamentally bad, but by people being fundamentally people


neil gaiman & terry pratchett; good omens