søndag 26. oktober 2008

ingenting någonsin



Det var ca her alt starta, med en skoleoppgave og litt for mye Kaizers Orchestra, Synne Sun Løes, og Lisa Charlotte Baudouin Lie på hjernen
.


Noen må ha tystet på meg, for den morgenen de kom, gikk de ut av bilen og rett inn i riktig oppgang. Jeg stod i skjul bak gardinet og kikka ut. Så de tunge, ullete skyene som bredte seg over himmelen og lova regn. «Vi skal vaske det vekk, vaske vekk, vaske, vaske,» var det som om de sa til meg. Jeg visst at min tid var knapp, kunne ikke stå her hele dagen. Som et menneske på innstillingen «fast forward» pakket jeg ned tilfeldige klær og en tannbørste. På kjøkkenet rant den siste dråpen med kaffe ned i beholderen, men jeg hadde ikke tid til kaffe nå. Hadde ikke tid til noe som helst. Hadde ikke tid.

De visste ikke hvordan jeg så ut. Jeg smilte og forklarte dem hvor Kaia Pedersen bodde da de spurte etter henne. Selvfølgelig visste de ikke at det var meg, og at jeg var på full fart vekk fra dem. Med håret og jakka blafrende i vinden sykla jeg vekk fra livet mitt. Jeg lot det gli lenger og lenger bak i minnet for hvert tråkk på pedalene. Til slutt ville jeg ikke engang huske det. Håpet jeg.

Det ble lettere å sykle ettersom hodet ble tommere. Jeg trillet nedover skråninger og åkre i en truende fart, mens en sang spilte på «repeat» i hodet mitt. Visste at i morgen ville de kjenne meg igjen. Første stopp: Rimi. Jeg spanderte på meg den hårfargen som varte lengst, en anonym brunfarge som skulle skjule den lyse glorien som stod rundt hodet mitt. Jeg brukte aldri leppomade med rosa glans, så jeg kjøpte det også. Gode råd var slettes ikke dyre i en verden der materialismen hadde fått råde.
Ute ved sykkelen beregnet jeg sjansene for overlevelse hvis jeg fortsatte nedover; Ganske gode, kom jeg frem til. Med hjertet dunkende mot meg i veska satte jeg opp farten.

Med hodet tømt for minner og tanker blir følelsene hardere. Det lette regnet jeg var så takknemlig for, boret seg inn i huden min. Fingrene ble frosne og ubevegelige. Beina jobba på spreng, men det svei for hver gang hjulet gikk rundt. Jeg følte meg som en dinosaurus den dagen temperaturen steg flere hundre grader og jorda åpna seg. Stor og hjelpeløs velta jeg overende i en potetåker.
Hvordan verden kunne være så nådeløs stille, visste jeg ikke. Hvordan regnet kunne forvandle seg til sommerfugler som strøk over kroppen min, visste jeg heller ikke. Visste bare at bonden fant meg fordi jeg slang ut hjertet mitt og traff døra hans.

«Vera,» svarte jeg og tok på et lag med skinnende leppomade. Prøvde å gjøre meg til en ny og tusen ganger bedre versjon av meg sjøl. Spiste en bit av brødskiva med ost. Nippa til teen. Smilte yndig. Jeg var alt annet enn sann, jeg harka og spytta ut løgner på duken til bonden Truls. Han tok en bit av det, tygget raskt og svelget. Jeg rodde med hver åre jeg var gitt, etterlot skitt, møkk og bedrageri i kjølevannet.
«Jeg heter Vera, jeg er adoptert fra Polen, jeg var veldig lita, så jeg husker ingenting av livet der, men min mamma, altså fostermamma, jeg kaller henne ikke det for vi er veldig nære, til tross for at hun faktisk er fra Afrika, hun har sagt at jeg bodde på et rent og pent barnehjem, men at det var trange tider i landsbyen, skatter og gebyrer måtte betales, utgifter måtte ned, barn måtte bort, jeg takker Gud for at mamma kom og hentet meg, tok meg med hit, til vakre Norge, hvor jeg hadde verdens beste barndom, fullt av besteforeldre og barn, jeg var lykkelig, ja det var virkelig fint, savner den tiden, nå er det slettes ikke slik, alle de gamle ble eldre og døde, pappa'n min forsvant på sjøen for noen år siden, det skjer fortsatt i disse dager, mamma er blitt syk, hun er sengeliggende i et stort hvitt sykehus hvor jeg ikke får besøke henne mer enn en gang i uken, det er slettes ikke nok, jeg blir helt fra meg, men ingen vet noe, alle tror jeg har det bra, tror jeg har det fint, helt supert, men det er jo ikke slik, ikke i det hele tatt, det var derfor jeg begynte å sykle, måtte få klarnet opp i tankene mine, gråte i fred, dessverre skygga tårene og regnet, du vet jo at det regnet, alt er vått, dette sommerværet, tårene og regnet skygget for synet mitt, jeg mistet kontrollen og falt, ja jeg falt midt i åkeren din!»
Truls så på meg med et kublikk, han tygget på historien min. Hadde et fjernt uttrykk i øya. Jeg tok en bit til av brødskiva, svelget den ned med te. Sannheten er: Jeg heter Kaia og er en morder.
«Du får vel hvile deg litt på gjesterommet, Vera,» sa han etter at han var ferdig med å konsumere historien min. Jeg takka blidt ja, og dro med meg veska lenger inn i huset. Det var stort og stille, som en varm bjørnehule midtvinters.
«Kanskje jeg kunne få låne badet?» spurte jeg så yndig jeg kunne. Truls nikka sakte og viste meg hvor det lå.
En time senere lå jeg i en myk seng og hørte på lyden av en traktor som arbeidet, en humle som stanga i vinduet, gardiner som raslet og gresset på utsida som grodde. Jeg hadde brunt hår som var gredd og rosa lepper. Kjente etter i kroppen om jeg hadde begynt å bli litt polsk. Følte meg mer russisk, for det var russisk rulett jeg spilte, skøyt historier inn i hodet mitt og venta på at en av dem skulle ta knekken på meg. Burde ha kalt meg sjøl Svetlana og heller oppsøkt en psykolog.

Kvelden kom og jeg sovna. Tidlig neste morgen var jeg allerede på vei, men politiet var minst like mye på vei, så jeg sykla for det meste i skogen. En hulder med magiske hjul, var jeg. Gjemte meg nede i mosen for å spise.
Og det var da det slo meg. Jeg huska faktisk ikke livet mitt, slik det en gang var. Jeg var ikke norsk, jeg var polsk, russisk, afrikansk, fransk. Jeg var adoptert, enebarn, et av tre barn, et av syv barn. Jeg hadde brunt hår, rødt hår, sort hår. Jeg het Vera, Svetlana, Stephanie, Anna. Ingen kunne noensinne fange meg, for jeg var ikke meg sjøl lenger.
Vinden snudde. Det lukta sjø i skogen, og jeg sykla videre.


8 kommentarer:

  1. eg har sagt det før, og må eg sei det igjen?!
    trokke det.

    ehm, takk for medfølelsen, og jeg vil sette pris på om du vil finne noen andre å dele den fantastiske opplevelsen din med, enn meg.

    tror forresten ikke at vi får låne noen kjoler på bjerkely (Det er ikke noe å ha på seg der heller?)
    så hva ska lvi?! jeg har to nattkjoler jeg pleier å bruke, de ser jo litt glamorøse ut. pluss høyeheler, smykker og håndveke?
    ehm, veldig usikker. hihi.
    nå husker jeg ikke mer hva du har kommentert, ettersom jeg har vært lite på dataen, nøhø.
    håper du har det bra?
    KlemZ! (*)

    SvarSlett
  2. Hvorfor skulle vi stemt på han fordi han er afroamerikaner? Burde ikke det heller være en grunn til å ikke stemme på han? (nå tar jeg utgangspunkt i en oppfatning som sikkert en del folk har, men som ikke jeg har, vel og merke). Altså, det er sikkert mange som ser på det som et minus - bevisst eller ubevisst. Jeg har prøvd å sette meg inn i det, men det er så vanskelig å skjønne hva de egentlig mener. Alte r jo bare propaganda. Og å sette meg ned å lese et politisk program blir alt for vanskelig. La oss stole på Jon Stewart (som så definitivt må være demokrat). Jeg tenker at siden det ikke har gått så veldig bra med Bushregjeringa, går det vel kanskje heller ikke så bra med MacCain...de er jo tross alt fra samme parti. Dessuten så er republikanerne så jævla konservative og kapitalistiske. Greit, LITT kapitalisme funker fjell det ass, men vi ser nå åssen det går når vi gir markedet for mye makt --> finanskrise.

    Men, æh, herregud, åssen kan du mene det? Det er som å si at du har lyst til at masse folk skal få det fælt, at masse folk skal miste jobben - og alt det bare fordi dine verdier sier at det er teit å ha en jobb, tjene penger, bygge hus, skaffe seg ting? Jeg synes ikke det er like ille å si at man ønsker at folk skal ha det fælt fordi de for eksempel har en annen hudfarge som å si at man ønsker at folk skal ha det fælt fordi de er materalistiske.

    Guuuæææææ, haha, jeg tror dette er et område vi her helt totalt uenige på, så jeg vet ikke om det er så lurt å diskutere det, for jeg kjenner allerede at jeg blir skikkelig pissed. (håper du skjønner - ikke på deg liksom, bare sånn type pissed på det synet på ting). Jeg er helt enig med deg i at man ikke burde bli for knytta til materielle ting, men det skader jo ikke å være glad i de tingene vi har? For et par tusen år tilbake i tid, var vi mye mindre utvikla - vi hadde mye mindre teknologi, mindre ting og vi hadde det generelt DÅRLIGERE. Det er jo et faktum. Right? Du sier jo rett og slett at vi burde gå tilake til å bli underutvikla, leve i skogen og dø av sult på vinteren! Jeg skjønner det ikke ass!

    Sårri hvis jeg tok litt av...

    Hohohehe, i forige historietime diskuterte vi imperalisme og årsaker til imperalisme. Så kom vi inn på det med at vesten prøvde å spre sine verdier til resten av verden. En del folk mener at det rett og slett er feil av oss å spre vårt styresett og våre verdier til land hvor de ikke har det så bra. Er kapitalisme/blandngsøkonomi det beste? Er demokrati den beste styreformen? JEG ser på dette som en unnskyldning til å ikke hjelpe. Herregud, hvordan kan IKKE demokrati være den beste styreformen?! Skal vi liksom bare sitte og se på at masse folk blir undertrykket av lederne sine? Jaja...det hadde kanskje ikke så mye med saken å gjøre...men bare litt..også kom jeg på det da jeg snakka om finanskrise og kapitalisme.

    Håper på svar og gode argumenter!

    SvarSlett
  3. Jeg liker også når de små menneskene vokser litt og tar form og får personlighet. Nå er hun jo faktisk kul!(ikke si det til noen, men jeg syns hun var litt skummel før)
    Jegt tror ikke det er et tegn på at du blir voksen når ting er diffust og langt borte. Jeg tror bare det er det at ting forandrer seg hele tiden, og det er steder og mennesker som kanskje var nære og tilstede før som ikke er det lenger. Jeg tror det er sånn det skal være, selvom det ikke alltid føles riktig. Og jeg savner jordbæråkern jeg å Ü

    SvarSlett
  4. JA, og det er jeg KJEMPEGLAD for å høre.
    <3 (eg hjartar deg over heile, fordi eg er så glad i dag, og
    varm av alle klemmar og snø, og ord, gamle mailer, latter, skolen, gamle venner, nye venner, tog, slaps, buss, lyshårede gutter, hekling, rundstykker og slåpåkæssæ)
    weee!!

    Ehm, praktiske spørsmål: er du sikker på at du vil komme på fredag?
    når kan du være i Larvik?
    kan du være så snill å gjøre leksene mine?

    KlemKlmKLemmeFLATavlykkelussi
    (koden for å sende denn kommentaren er lubclat, så fantastisk flott ord!)

    SvarSlett
  5. I dag gidder jeg faen meg ikke å gjøre lekser. NEI! Jeg gidder ikke skrive på Hamlet, åkei?! KEY?! Hvis jeg skal gjøre noe, skal det i så fall være på særemnet, for det er faktisk interessant. FUCK HAMLET!

    Jeg vil på forhånd beklage for at jeg i løpet av denne kommentaren kanskje blir litt frekk og overdriver ting litt. Jeg vet ikke helt enda, men det er godt mulig.

    Haha, neida, jeg er kanskje bare litt fed up med sånne holdninger. Vet ikke jeg ass. Men ja, jeg tror du har litt rett i den afroamerikaner-greia. Iallefall når det gjelder nordmenn. Sånn at nå må vi liksom gjøre opp for at vi har vært så slem med afroamerikanerne før. Det er jo i grunn litt teit da...er jo ikke sikkert han er en flink president fordi om han er svart liksom. Jaja, bra det ikke er nordmenn som stemmer iallefall...

    Finanskrisa kommer til å gjøre at samfunnet blir fattigere. Staten vil ha mindre penger å bruke på de fattige. Jeg tipper at skjeffordelinga mellom rike og fattige bare kommer til å større, for da kommer de med nok penger til å være enda grådigere.

    Det spiller vel ikke noen rolle om man kan noe for det eller ikke? Det er fortsatt en type folk liksom. Ok, jeg skal selvfølgelig gå med på det at jeg overdrev litt når jeg sammenligna deg med en nazist (faktisk skal jeg beklage for det, for det var egentlig ganske slemt og unødvendig av meg). Men du ønsker jo fortsatt at en gruppe mennesker som bare ønsker at alle skal få det bedre, faktisk skal få det ille. Greia med kapitalisme og materialisme og hele skiten, er jo rett og slett at folk skal få det bedre. Mer penger = mer velferd = man har det bedre. Du mener vel ikke siriøsly at du skulle ønske du hadde vært et fattig barn i afrika i stedenfor et barn med mer en nok av alt her i Norge? Vet du hva jeg kaller slike problemet? LUKSUSPROBLEMER! Ånei, jeg har for mye! Å nei, jeg har det bra! Hva med å faktisk være fornøyd med det vi har? Man trenger jo ikke å være mot alt hele tiden.

    Vi får jo ikke et annet perspektiv på ting, vi forstår bare viktig penger er for at vi skal ha det bra. Jo mindre penger vi får, jo dårligere får vi det, og vi skulle ønske vi hadde penger enda mer enn før.

    Det er jo ingen som faktisk levde for ca 50-60 år siden som synes de hadde det bedre da enn nå! Det er jo et faktum! Bare spør moromora eller morfaren din! Greit nok, det var sikkert noe som var bedre...jeg vet ikke hva, men noe var det vel sikkert. Og det er bare 50 år siden, men går vi et par tusen år tillbake, så var det jo helt sykt store forskjeller på folk. Folk måtte kjmpe for å overleve, kjempe for å skaffe seg mat...mens noen hadde alt for mye av alt og bare cræppa i alle andre. Det som kanskje var bedre før, var at man slapp å tenke slike tanker som du tenker nå --> "å nei, jeg har det fint!". Jeg tror kanskje takknemligheten var litt større da.

    Men hvis du er av den oppfatning at du mener ting som er stikk i mot fornuft, hvorfor mener du dem da?

    Hyggelig å diskutere sier jeg også! Det er jo litt gøy. Hoho:D:D:D:D:D:D: SHNAKKES! Du kunne jo vært på msn nå da, som jeg faktisk ikke gidder å gjøre lekser og er her.

    SvarSlett
  6. Vi er samme ulla vi Ü Jeg venter alltid så lenge på alle forandringer som skal skje om lengre tid, så jeg glemmer å se de som skjer her og nå.. Rart. Og JA!Ble så ordentlig glad for snø! Sara og jeg var jo helt i ekstase og måtte finne fram snøsangen!(Har du hørt den forresten? Når himmelen faller ned heter'n. Ordentlig fin Ü)Alle de gode ullsokkene jeg har fått av tante opp gjennom jul'ene er også funnet fram, og det gjør meg litt varm på innsiden å se dem ligge der og bare vente på å endelig få varme føtter igjen Ü

    SvarSlett
  7. Øhm, har jeg svart på kommentaren din? Don't think so...

    Ah, jerk, du kanke bare si sånn. Da er det ikke noe gøy noe lenger. eg har ikke vunnet diskusjonen før du har fått samme meninger som meg...haha, kanskje å ta i litt. Men du sa jeg hadde rett, så da kan jeg bare gå ut i fra at du er enig? (SUCKER!)

    Som om jeg kan noe om samfunn, økonomi eller politikk? Jeg trukke jeg kan noe mer enn deg iallefall..

    Nå har jeg endelig en uke uten stress, altså burde jeg jobbe med særemnet...thanks, but no thanks sier jeg bare.

    I dag så vi Atonement i engelsken (hvis det er sånn det skrives). Den var jo...eh, veldig fin og trist, men litt forvirrende. Synes ikke det var type bra film liksom. Alt for mange hovedpersoner, alt for mye fram og tilbake. Men litt koselig likevel da. Fine farger, fin musikk...støff...fine folk...hoho

    Sooo, how's it hanging?

    SvarSlett
  8. DETTE ER FAEN MEG EN HISTORISK DAG! EN AV DE BESTE HISTORISKE DAGENE EVER!

    Jeg blir rett og slett helt grepet av Barack Obama. Han har jo den utstrålinga.

    It was a creed written into the founding documents that declared the destiny of a nation.
    Yes we can.
    It was whispered by slaves and abolitionists as they blazed a trail toward freedom.
    Yes we can.
    It was sung by immigrants as they struck out from distant shores and pioneers who pushed westward against an unforgiving wilderness.
    Yes we can.
    It was the call of workers who organized; women who reached for the ballots; a President who chose the moon as our new frontier; and a King who took us to the mountaintop and pointed the way to the Promised Land.
    Yes we can to justice and equality.
    Yes we can to opportunity and prosperity.
    Yes we can heal this nation.
    Yes we can repair this world.
    Yes we can.

    OH MY FUCKING GOD, SIER JEG BARE!

    Haha, tenkte ikke over ironien der. Men hey, hvem sa at det var en fyllehelg? Når har smirinoff ever ført til fyll? Det er jo mer eller mindre umulig....Greit nok, den båt-lime-smirinoffen hadde litt mer effekt, men den var så kvalm at jeg siriøsly ikke gadd å tvinge i meg så veldig mye av den.

    Hvordan kan du være uenig i noe du mener er rett? Eller for å si det på en annen måte: hvordan kan du være enig i noe du mener er feil?

    Men hvis du vet så lite som du påstår at du gjør (which you don't), hvorfor gidder du i det hele tatt å uttale deg om det? Du hadde jo ikke sagt noe hvis du ikke visste noe om det, right? Which means - you knoooow stuff!

    Dt var ikke det at jeg ikke forsto filmen...den var bare litt kaotisk. Men jeg tror nok du kunne likt den ja. James McAvoy og Keira Knightley er hovedpersonene. Den er kind of litt Cold Mountain...bortsett fra at Cold Mountain er bedre da. Men Atonement hadde skikkelig kul musikk! Skrivemaskin som "trommer"...skikkelig stressende.

    Fatso skal jeg virkelig aldri se! Det bestemte eg meg for for lenge siden!

    Det er alltid koselig å treffe folk man ikke har truffet på lenge...om man har noe å snakke o selvfølgelig. Det er generelt ganske koselig å snakke med folk, spørru meg.

    WE WANT CHANGE!

    Jeg driver ikke med noe spesielt når jeg ikke stresser. Det er det som er så bra med ikke-stresse-uker. Det er da man kan gjøre absolutely nada! Men egentlig er det utrolig mye jeg burde gjøre da, så det er litt stress likevel. Religion, historie, norsk-innlevering vi fikk i dag. Særemne. Jippijay! Men har jeg gjort noe? EEEEEEEEEEEEEEEEEEEEE-NO!

    Jeg er sikker på at du også synes smirinoff er bedre en øl, så da sier jeg bare: stop trying to be cool and start drinking the things you like!

    SvarSlett

sympatiske fisk