lørdag 23. august 2008

å ikke ha noe å si, fordi noen andre sa det før deg


det var länge sen vi sågs

det måste gått ett år

tiden rinner förbi

stora människor har ingen tid

och här står du på torget

och springer omkring bland all trafik

och
skriker, skriker...
och du skrek

det finns mer,

det finns mer...


och du skrek
vem har lurat alla barnen?

det här är inte allt som finns

här är inte allt som finns

det finns mer

det finns mer

det var vi som bestämde

det är vi som bestämmer

det är vi som...



jag är född i en tid precis när dammet lagt sig ner
en meningslös tid, exakt en tusendel försent
och visst bor det ett skrik någonstans i ditt lugna, tysta liv
en vild fantasi som dränks i lådvinsnostalgi


och du minns den du var med förakt, lite hat
och man blir lik sin mor eller far

du har förändrat ditt sätt, suddat ut varje spår

men i själen din ja långt, långt in ekar tonåringens vrål



nej jag säger nej jag säger nej
jag kommer aldrig aldrig tillbaks

till eran stad till erat liv

jag kommer aldrig aldrig tillbaks
till den ni sa jag skulle vara

jag kommer aldrig aldrig tillbaks
till deras stad till deras liv

jag komer aldrig aldrig tillbaks




allt jag gör det går så bra
och om jeg ler så måste jag vara glad

varför är vi kvar i ett liv som redan levts

och varför ska vi göra allt igen

varför ska jag ha ett jobb som någon annan

redan haft och varför ska jag göra allt
igen
varför ska vi vara där alla andre redan varit
och varför ska vi göra allt igen



Jeg føler at alt jeg gjør er å løpe fra noe som er forutbestemt. Noe større enn meg har peilet ut en kurs for meg, og denne kursen viker jeg vekk fra. Jeg klamrer meg til et håp om at det ikke er slik. Et håp om at jeg har fri vilje og velger min egen vei.
Alt jeg
gjør blir et fåfengt forsøk på et liv.

3 kommentarer:

  1. Oh-la-la!

    Du vil ikke at livet ditt skal være "forutbestemt" eller du vil ikke flykte fra det forutbestemte?

    Livet er jo i grunn ganske planlagt. Du blir født, går en eller annen form for skole, skaffer deg en jobb, finner et annet menneske også dauer du. Akkurat det der kan du vel ikke flykte fra. Vel, det med å finne et annet menneske kan du så klart droppe om du vil, men å droppe noe av de andre vil vel kanskje være litt idiotisk....og...eh, umulig? Hva du gjør imellom alle de tinga, kan du vel mer eller mindre bestemme selv. Vi har jo alle frihet til å velge her i Noreg. Og tja, man kan vel forsåvidt gjøre som man vil, kan man ikke? Det er bare du selv som kan stoppe deg.

    Haha, beklager for en MEGET usaklig og lite gjennomtenkt kommentar. Jeg aner ikke hva jeg snakker om.

    SvarSlett
  2. Pheew, trøtt!!!!!!!

    Jakken koster 500. Det er jo slettes ikke ille da. Og nå har jeg fått stipendet mitt og græier her. Jay me.

    Poblemet er bare det at jeg egentlig burde spare masse penger til St. Petersburg istedenfor å bruke opp alle penga mine nå. Jaja, jeg trenger jakke. Ikke helt trenger..men, vil ha..?

    Hmm, jaaa, skjønner hva du mener. Men det trenger jo ikke være en dårlig ting at livet ditt er litt forutbestemt? JEg mener, det er jo det for alle...og, er det noe å flykte ifra? Det blir jo kind of som å flykte fra livet.

    Joda...men har du faktisk LYST til å gjøre fantastiske og hårreisende ting? Sånn VIRKELIG? Jeg mener, hvis jeg kjenner etter, er ikke det jeg aller helst vil å klatre på mount everest eller reise rundt i verden akkurat NÅ. Jeg vet ikke hva du synes? eller hva du mener med fantstisk?

    Og når det gjelder jobb, så er det jo bare å prøve seg, sant? Bare søk! Er det sånn at du absolutt ikke egner deg for jobben, får du den mest sannsynlig ikke heller. Right?

    Jeg er litt care når det gjelder akkurat det der med hvilken butikk jeg kjøper klærne i...så lenge de ikke ser helt like ut. Dessuten så tror jeg ikke det er H&M som har sneket seg inn i huet mitt og funnet ut hva jeg liker, men heller jeg som har sneket meg inn på H&M og funnet ut at jeg liker klærne der. Eeeh. Tror aldri i livet jeg kunne laga min egen stil selv, liksom. Det er kind of ikke mulig i verden i dag. iallefall ikke hvis man har lyst til å gå i klær som man synes er fine.

    Men egentlig fanger man seg jo bare selv ved å tro at man er fanga. Nå husker jeg nesten ikke hva det var vi snakka om når det gjaldt fanga-greier igjen, men det var fortsatt om IKEA og H&M, right? Jeg mener, med en gang jeg begynne å tenke at jeg er fanga i en verden av H6M-klær, blir jeg automatisk fanget...men jeg føler meg ikke fanget i det hele tatt. Hvordan kan jeg være fanget uten å merke noe? Og i så fall, har det noen betydning?

    Jeg vet ikke hvordan særemnet mitt blir. Jeg aner rett og slett ikke noe. Jeg tenker fortsatt på det, men jeg har i det minste begynt å lese litt. Leser Mysterier av Hamsund nå. Den er sææær. Hoho.

    Men greia er at jeg skal skrive om menneskesinnet spesielt innenfor de tidsepokene. Hvordan det ble beskrevet i de forskjellige periodene. Tror jeg. Blæææ.

    Gad, endelig ferdig med foredraget, mann.

    200 kr var litt dyrt ja, men du burde ikke la være å kjøpe den bare fordi det er Björn Borg. Spørsmålet er vel om den er verdt 200 kr...

    Bildet passa ikke helt når jeg hadde bloggen sånn. Spse ikke med de fargene. Jeg tenkte jeg skulle lage den litt mer høst-aktig.

    Men nå skal jeg legge meg. Dvs. jeg skal legge meg i senga og lese samf.øk og historie. Jippijay!

    Me talast!

    SvarSlett
  3. JA!
    det er så fucked, altså, jeg tenker, hvorfor skal vi skrive musikk, når janove og geir allerede har skrevet alt som er vedt å skrive?!

    tror vi får utrykke oss gjennom rammer og fotografier. jajaja.

    hilsen LUCY

    SvarSlett

sympatiske fisk