bleke barn leker best

Jeg skriver blogg halv to på en torsdag. Det betyr én ting; jeg har fri idag. Jeg har fri idag og dagen brukes til å våkne halv åtte, lese Interview with the vampire i halvannen time, spise boller og frokost foran ORPS, ommøblering av bøker og esker og permer, og kjeksspising til lunsj. Så skal jeg sy handleposer som kan generere penger i kassa. Har strikket ferdig et par sokker som gjør akkurat det, og håper på flere slike sokker.

(Hvis noen kan lure meg og en medsammensvoren inn på 22-årsgrensa på Kaizerskonserten i Oslo blir jeg v e l d i g glad.)

lola, come dance with me

Dette er en følelse:

~

Dette er hva jeg gjorde på lørdag:

innerbeinslengde: 81 cm

Dette er ting jeg skriver før jeg tenker:

Eksempel 1: "og nå sier jeg fuck kjærlighet, legg hjertet ditt vekk og glem det til noen andre finner det."

Eksempel 2: "Snøen falt tungt på øyevippene mine, så jeg måtte lukke dem. Jeg lukket øya og svevde bakover, ned til bakken. Der inne i snøen ville jeg ligge skjult. Ingen ville noensinne se meg. Aller minst finne meg. Det hvite pudderet hvisket meg ut fra jordas overflate. Transporterte meg til et annet sted i et annet univers. Der ingen visste betydningen og virkningen av ord som frykt."


Eksempel 3: "Noen ganger verker det. Det verker og biter og gnager. Det verker, og alt jeg vil gjøre er å kaste stein, store, tunge steiner som knuser is og glass, knuser alt som er vakkert. Knuser ansiktet ditt.
Det verker, jeg er sint. Sint sint sint sint sint. Sint og såra, jeg kaster steinene mine ut i havgapet. Ser de bryte den skjøre overflata. Som bein. Som isroser. Som sjelen min.
Det verker i brystet, kaster steiner innover mot meg selv. Knuser årer og vener. Alt som er verdt noe i en ubetydelig verden.
Det verker, og jeg knuser det med stein og is.
Sint og såra, verkende. Ventende på at noen skal plukke bitene av meg selv opp igjen. Ser at jeg gjør det, med blod over kjolen. Såra, plukker jeg opp det som er igjen. Blåser vekk gråsteinen og reparerer det knuste. Setter det inn i kroppen igjen.
Noen ganger verker det."

Dette er ting som er fakta:
1- Fra fingertipp til fingertipp, måler jeg 172 cm.
2- Jeg har brunt i de grønne øya mine.
3- I dag har jeg tydeligvis levd i 6859 dager.


Spørsmålene denne uka har vært:
1- Begynner du å bli forkjøla?
2- Har du feber?

Det hverdagslige:
1- Jeg sover ikke stort, og måtte jobbe hjemme på lørdag.
2- Jeg har kopiert ut to cd'er (til Inger og Lucy), skrevet ett brev og lest ut Uglybugly.
3- Toget på torsdag ble en time og tyve minutter forsinka, mens på fredag venta jeg på en buss som ikke kom og ble tilbudt skyss inn til Sandefjord (jeg ble redd og takket nei).
4- Jeg snakker forferdelig dårlig engelsk med Julia, som fikk vite at Kaizers Orchestra var favorittbandet mitt, da de spilte Ompa til du dør på radioen. (Hun sa de hadde bra rytme, eller noe.)


Dette er hva jeg kunne tenkt meg å ønske meg:
1- Å bli ordentlig syk eller helt frisk.
2- En hånd å holde i.
3- Bosted i Sandefjord.
4- En seng jeg ikke må klatre opp i.

å ikke vite hvor dypt havet er

c l e a r a s w i n t e r i c e
t h i s i s y o u r p a r a d i s e

wait for something better

if this is a rom com, kill the director

Siden det antageligvis ikke vil merkes, flykter jeg til den ene alternative virkeligheten jeg virkelig, virkelig, vil til: Mummidalen.
Med alle dens innbyggere og trær, rariteter og gardiner, forfedre i kaminen og syltetøy i kjelleren, skjell rundt blomsterbedet, perler og roser på juletreet, badehus og stripete badedrakter, utflukter, tepper, drager, smådyr, fyrverkeri og trær inne i huset, lys og lykter, pannekaker og tekopper, badekar og kometer, fugler, hekser, fjell og enger, hemuler og rike tanter og alt det andre. Særlig selskapene som de steller i stand, for ingen grunn. Bare for hyggelighetens skyld.


Så det jeg ønsker meg aller mest nå er et par mymle-sko som kan snøres, kjole med a-form og krage og knapper, et gammelt hus med fugletapet og fløyelssofa med snirklete utskjæringer i tre og lykter som henger i trærne.