tirsdag 30. desember 2008

søndag 28. desember 2008

fight club

Glemmer Mademoiselle-stolen for en stund, og sparer til tatovering

Innfører vest og tenker på å legge bukser på hylla for godt


Ønsker meg en blåveis og en blå sekk med stjerner på

Får samvittigheten i halsen hver gang jeg tar en bit


Her trengs nyttårsforsetter så det står etter


*


hey you're such a pretty boy
hey you're such a pretty boy
hey you're such a pretty boy
you're so pretty



tirsdag 23. desember 2008

pønke bass gitar

Årskavalkade:
-Fått et knippe nye venner og bekjente, som jeg tar med meg inn i det neste året
-Fått et år til med erfaringer og opplevelser, som kan komme godt med senere


Maskineriplata høres for alltid ut som vinterferie-soundtrack


Og jeg tror at neste år blir kjempebra, uansett hva som skjer. Gleder meg til å aldri aldri være atten igjen.





søndag 14. desember 2008

14. desember

I dag sydde jeg et blomster-skjørt,til vinterbruk. Mønsteret kommer fra Lucy, knappene var
julegave fra Tine og stoffene kommer fra litt her og der.














































Dette er tommelen som jeg bøyde neglen på når
jeg prøvde å sette inn spiler i et korsett på jobb. Nå har jeg i tillegg skjært meg på en finger og fått et fint blåmerke på armen.


I går var jeg med Martine i stallen, for å ta julebilder. For en gangs skyld ble også jeg tatt bilde av(iført Martines utrolig varme hestejakke
og en nisselue).

mandag 8. desember 2008

å sette seg sjøl i bås


spis økologisk




tirsdag 2. desember 2008

å angre


Jeg har på eget initiativ

-tatt ut av oppvaskmaskinen og fyllt på med nye ting som må vaskes
-ryddet av spisebordet
-tørket av komfyren og vasket gryter

-ryddet i oppvaskkummen

-tørket av kjøkkenbenker og feid kjøkkengulvet
-satt på plass matvarer
-tatt med tøy opp, sortert og lagt på plass til familiens medlemmer


"Jeg tar det senere". Mye brukt frase, som ikke alltid viser seg å stemme.

Oppdager at

-pappa vil ha oss unge til å hjelpe til

-mens mamma gjør alt for oss


Selv gjør jeg akkurat hva jeg føler for. Kan ikke benektes at jeg hjelper mer til enn min bror. Er dette husmorrollen i arv? Er det mitt lodd i livet å for alltid være bundet til kosten, oppvaskbørsten, vaskebrettet og komfyren?
Men jeg hjelper til likevel, for jeg vet hvor verdsatt hjelpen min er. Når jeg er den eneste som hjelper til.



Angeren sitter og gnager på ryggraden min
, og jeg har planlagt at en dag tar jeg en tur til biblioteket og ser hva de har å by på av veganske kokebøker.

Den mest sårende kommentaren jeg har fått noensinne

-"Du tar ikke konsekvenser av handlingene dine" Jeg vet ikke nå lenger, men jeg trodde jeg gjorde det.


Etter å ha oppdaget at jeg nesten begynner å gråte hver gang noen dør på tv, lurer jeg på om jeg er litt mer empatisk enn folk flest. Om jeg kanskje har for god evne til å forestille meg hvordan andre har det og opplever ting (Gitt at situasjonen deres er noe jeg i en viss grad kan relatere til/kjenner til.)


Spørsmål om meg selv
-er jeg en potensiell husmor

-tar jeg ikke konsekvenser av handlingene mine
-virker jeg empatisk


Finnes det noe
svar?


utdrag

-Men vi spiller ikke piano likevel, vi legger oss ut på gresset i hagen hans og spiller kort, vi flipper hjerter og spar opp i lufta og ser på dem der de svever ned over oss, sort og rødt, rødt og sort, det regner kort, det regner vann, det regner blomsterblader og fuglene har slåsskamp inne i buskene, små gnagere som mus og rotter løper og gjemmer seg når de hører braket fra himmelen som åpner seg, menneskene som satt ute i hagene sine og lo, de hutrer og løper tilbake til stuene og lager kakao, jenter med maskara sjekker sminken sin i speilet, gutter med caps og bare overkropper ler tøft og kaster vannballonger, de aller minste barna prøver å spise en regndråpe mens foreldrene trekker dem inn, som om de var hunder, gresset gror og blomstene vokser. Midt i alt dette