for evig femten

på dette bildet er jeg femten år og kanskje fire måneder
nyklippet og nykonfirmert
denne jenta vil aldri bli eldre
sitter fast i datamaskinen og en solskinnsdag

denne jenta ser ingen ende på det
og vet ikke hva som ligger foran i livet
denne jenta gjemmer seg bort
og håper at ingen legger merke til noe
rart eller merkelig, unormalt

så livredd for å bli sett
så desperat etter å bli sett











men älskling vi var alla en gång små

å vite hva som er sant

Kjære Janove.
Jeg klarer ikke å ta studioinnspillingen av Die Polizei helt seriøst. Er det noe galt med meg?
Hilsen FrkSudine90

Kjære FrSudine90
Akkurat som russerne har die polizei alltid noe på gang, enten med fioliner eller klavier. Dette prøver vi å formidle gjennom nyinnspillingen. Fiolinene er lyse damestemmer som knirker om hjelp og min stemme er en metafor for Tykland, Russland og Moldova. Håper du ser på sangen med nye øyne nå. Det har seg også slik at det er vanskelig å lage en rolig låt uten ord som båt, vann, årer, mast, seil, anker, osv.
Janove- aldri svartom



Kjære deg. Hvorfor, HVORFOR har du kommet opp med låttittelen "Volvo i Mexico" til en sang som ikke har noe med verken Volvo eller Mexico å gjøre? Dere har muligens lagt merke til den heftige debatten rundt denne, kanskje verste, tittelen gjennom norsk musikkhistorie?
På tide å svare på kritikken, mister.

Jeg er fullstendig uenig med dere. Jeg syns det en av de tøffeste tittlene i Norsk musikk historie. Vi spurte noen tyskere hva de syns låten hørtes ut som. Mange rare svar, men en gammel kar på u-bahn svarte, "Volvo i Mexico". Vi falt pladask for beskrivelsen som jo er akkurat sånn den låten høres ut. Derfor heter den Volvo i Mexico. Be a man. Du ville kanskje den skulle hete "Te & Stearinlys" eller noe kylling aktig som det. Eller er du bare 13 år? Hilsen Janove

Ja, det er forresten ikke jeg som har skrivefeil

tjenare kaizers

har brukt visa-kortet mitt

for første gang

så nå flyr vi av gårde

når våren kommer




* * *

bleke barn leker best

Jeg skriver blogg halv to på en torsdag. Det betyr én ting; jeg har fri idag. Jeg har fri idag og dagen brukes til å våkne halv åtte, lese Interview with the vampire i halvannen time, spise boller og frokost foran ORPS, ommøblering av bøker og esker og permer, og kjeksspising til lunsj. Så skal jeg sy handleposer som kan generere penger i kassa. Har strikket ferdig et par sokker som gjør akkurat det, og håper på flere slike sokker.

(Hvis noen kan lure meg og en medsammensvoren inn på 22-årsgrensa på Kaizerskonserten i Oslo blir jeg v e l d i g glad.)

lola, come dance with me

Dette er en følelse:

~

Dette er hva jeg gjorde på lørdag:

innerbeinslengde: 81 cm

Dette er ting jeg skriver før jeg tenker:

Eksempel 1: "og nå sier jeg fuck kjærlighet, legg hjertet ditt vekk og glem det til noen andre finner det."

Eksempel 2: "Snøen falt tungt på øyevippene mine, så jeg måtte lukke dem. Jeg lukket øya og svevde bakover, ned til bakken. Der inne i snøen ville jeg ligge skjult. Ingen ville noensinne se meg. Aller minst finne meg. Det hvite pudderet hvisket meg ut fra jordas overflate. Transporterte meg til et annet sted i et annet univers. Der ingen visste betydningen og virkningen av ord som frykt."


Eksempel 3: "Noen ganger verker det. Det verker og biter og gnager. Det verker, og alt jeg vil gjøre er å kaste stein, store, tunge steiner som knuser is og glass, knuser alt som er vakkert. Knuser ansiktet ditt.
Det verker, jeg er sint. Sint sint sint sint sint. Sint og såra, jeg kaster steinene mine ut i havgapet. Ser de bryte den skjøre overflata. Som bein. Som isroser. Som sjelen min.
Det verker i brystet, kaster steiner innover mot meg selv. Knuser årer og vener. Alt som er verdt noe i en ubetydelig verden.
Det verker, og jeg knuser det med stein og is.
Sint og såra, verkende. Ventende på at noen skal plukke bitene av meg selv opp igjen. Ser at jeg gjør det, med blod over kjolen. Såra, plukker jeg opp det som er igjen. Blåser vekk gråsteinen og reparerer det knuste. Setter det inn i kroppen igjen.
Noen ganger verker det."

Dette er ting som er fakta:
1- Fra fingertipp til fingertipp, måler jeg 172 cm.
2- Jeg har brunt i de grønne øya mine.
3- I dag har jeg tydeligvis levd i 6859 dager.


Spørsmålene denne uka har vært:
1- Begynner du å bli forkjøla?
2- Har du feber?

Det hverdagslige:
1- Jeg sover ikke stort, og måtte jobbe hjemme på lørdag.
2- Jeg har kopiert ut to cd'er (til Inger og Lucy), skrevet ett brev og lest ut Uglybugly.
3- Toget på torsdag ble en time og tyve minutter forsinka, mens på fredag venta jeg på en buss som ikke kom og ble tilbudt skyss inn til Sandefjord (jeg ble redd og takket nei).
4- Jeg snakker forferdelig dårlig engelsk med Julia, som fikk vite at Kaizers Orchestra var favorittbandet mitt, da de spilte Ompa til du dør på radioen. (Hun sa de hadde bra rytme, eller noe.)


Dette er hva jeg kunne tenkt meg å ønske meg:
1- Å bli ordentlig syk eller helt frisk.
2- En hånd å holde i.
3- Bosted i Sandefjord.
4- En seng jeg ikke må klatre opp i.

å ikke vite hvor dypt havet er

c l e a r a s w i n t e r i c e
t h i s i s y o u r p a r a d i s e