fredag 17. oktober 2008

å meyer, gi meg et kyss, gi meg en ny vår


utdrag.


Hvordan opprettholde lykke?

På butikken kjøper jeg et Flax-lodd. Jenta i kassa ser dovnet på meg når jeg spør etter det. Som om det er min feil at det er to meter å gå bort til loddene som kan bringe deg nærmere et rikt liv, fylt til randen med ubrukelig innhold. Jeg prøver å snakke med henne, for å ha noe å gjøre.
Jeg: «Det er så fint ved sjøen... Syns du ikke?»
Hun ser ikke på meg.

Jeg: «Jeg mener, jeg har ikke vært ved sjøen før. Vet du om noen bra steder å bade?»

Hun åpner sakte munnen. Det gule håret hennes er dratt stramt bakover i en hestehale.

Hun: «Det er skiltet bort til en badeplass, rett utenfor her.»

Jeg innser at planen min faller i fisk, men det kan jeg også gjøre, nå som jeg vet veien.

Jeg: «Takk.»

På vei ut døra snur jeg meg, smiler og vinker. Hun ser tomt på reolene ved siden av meg.

Ute av den stillestående atmosfæren i butikken putter jeg loddet i lomma, plukker opp sykkelen og følger anvisningene til badeplassen. Den ligger like idyllisk til som resten av stedet. Varm sand som kiler meg mellom tærne, en gjenglemt badeball, sjølukt. Tangen som danner
en sort linje over bølgene som kaster seg opp på land. En linje jeg kan balansere på. Jeg myser ned, og verden blir sort.
Jeg tenker på sorte hull, det store intet,
ormehull og mørke flaskeåpninger, implosjoner, nattemørke og håpløse netter. Finner fram hjertet mitt igjen, holde det varsomt i en knyttet neve. Sola står midt på himmelen og måkene skriker fortsatt. Jeg vil bade.

Under vannet svømmer fiskene. Svømmer jeg. Svømmer tang og tare, plankton. Sjøstjerner. Med seige, kraftige tak skyter jeg fart under vann. Jeg sperrer opp øynene for å få med meg alt dette; en krabbe som går fra en tangklase til en annen, en stim med små fisk som vifter febrilsk med finnene sine, en stor fisk som langsomt svømmer bortover, en stein som skinner ved siden av en flatklemt brusboks. Hjertet mitt skjelver i sjøens strømmer og jeg holder hardt rundt det. Jeg tror at for hvert dunk det gir fra seg, skal det gli ut av hendene mine og synke til bunns. Likevel er hjertet mitt som en slags livbøye i rødt og hvitt, den bærer meg oppover, forbi luftbobler og blader småunger har hevet uti, bare for å se dem forsvinne igjen. Forsvinne slik som meg.

Solen smyger seg oppover beina mine. Napper i hårene og river mildt i badedrakten. Jeg ser på gutten foran meg, han holder Flax-loddet mitt i hånda. Smilet henger løst, som om noen bare tråklet det på ham og det nå holder på å falle av. Det flagrer i vinden, og han strekker ut hånda som ikke holder om papirbiten min.

Han: «Har du en mynt?»

Jeg myser. Myser mot en gutt som blafrer i vinden, mot sola som blunker til meg, sjøen som er der, hjertet mitt som svever i lufta. Jeg gir ham en femtiøring.

Han: «Om du ikke har mer i mynter enn denne her,» han knipser kobbermynta opp i lufta, jeg
myser mot den også, «så trenger du virkelig en gevinst.»
Smilet hans flagrer opp og blir stort som et seil.
Jeg bestemmer meg for å smile tilbake, og foreslår at han kan sette seg ned ved siden av meg og skrape. Han har tynne fingre, jeg vil spørre om han spiller piano. Ikke fordi han har tydelige pianofingre, men fordi jeg virkelig lurer. Om han spiller piano vil jeg bli med ham hjem. Høre på når han slår an akkorder. Jeg tenker at det vil bli en konsert av de sjeldne.
Jeg: «Spiller du piano? Ofte?»

Han ser på meg. Det føles som om jeg blir vurdert, han bruker røntgensynet sitt og ser at det brune håret mitt egentlig er lyst, at jeg har grønne øyne, et hull der hjertet skulle ha vært og at jeg lyver.
Han: «Nei.»

Jeg: «Kan jeg lære deg det? Jeg mener, du har så fine fingre.»

Han skraper fraværende på ekstrasjanse-feltet. Han ser ikke på meg, men han ser ikke bort fra meg. Smilet hans viser fram de skjeve tennene som kunne ha trengt en regulering i de tidlige tenårene.
Han: «Ja. Lær meg det en dag.»

Så ser han bort og fokuserer på loddet igjen. Viser meg at jeg har vunnet 50 kroner.

Jeg: «Da blir det is,» og så reiser jeg meg og tar
ham med meg.

Hvordan leve lykkelig og fornekte at et liv mangler?


Senere leker vi gjemsel i hagen hans. Jeg sitter gjemt bak en rosebusk og lukter på rosene. Han teller til femti, med pannen mot epletreet. Henda har han ved ansiktet, de holder forsiktig for øynene. Som om øyeeplene kanskje var modne og kunne falle ned når som helst.

Jeg bretter kroppen min sammen bak busken. Jeg forestiller meg at jeg er en stein, en levende stein av kjøtt og blod. Hjertet mitt er også en stein, og jeg gjemmer hjertesteinen i brystkassa så han ikke skal høre slagene.
Hjertet mitt: «Ett-to, ett-to, ett-to.»

Jeg: «Hysj.»

Hjertet mitt (i et hektisk tempo): «Ett-to, ett-to, ett-to!»

Han: «Fant deg.»

Hjertet mitt tystet på meg, men jeg er glad, jeg skal få drikke jordbærsaft og spise boller, skal få sitte i skyggen og kjenne at det lukter gress, lære ham å spille piano. Mens jeg spiller på
sugerøret eller lager bobler i saften, forteller han om huset sitt. At det har gått i arv, at tippoldefaren bygde det helt selv, at oldemora planta frukttrær og bærbusker da mormora var lita og at han en dag vil gjøre noe like stort.
Han:
«Noe å huskes for.»
Jeg: «Men det skal knyttes tilbake til hjemmet ditt?»

Jeg sitter med bena i kors. Ser ned på en flatklemt bolle i de skitne henda mine.

Han: «Ja, for det er her alt begynner. Den dagen jeg ikke er her, skal etterkommere ha en ny begynnelse som grunnlag.»

Jeg tenker at det er evig liv han ønsker.

Jeg: «Er det evig liv du ønsker? At du aldri helt skal forsvinne fra jordas overflate, at fragmenter av deg og ditt liv blir igjen mens du selv skal bli til støv og ingenting? Du skal forsvinne i verdensrommet, men livet ditt blir igjen?»

Bollen er blitt til smuler mellom fingrene mine.
Han: «Du får det til å høres så morbid ut.»

Jeg: «Men det er morbid! Er du død, så er du død, da er du borte,» jeg veiver med armene for å jekke stemmen min et par hakk opp, «glemt, hinsides! Du kan ikke være igjen, på noen som helst måte, når du skal være borte.»

Han ser på meg, på bollebitene som ligger i gresset og skal bli spist opp av
maur, på saftglasset som jeg velta, sugerøret jeg har bitt i stykker og på sola som går ned. Ser på fingrene sine.
Han: «Du må lære meg å spille piano.» Han klorer fingrene fast i bordplata. «For jeg er redd for å dø.»
Det er som om han rasper inn tangenter i bordet, han får tre under neglene. Fliser som stikker ham. Han spiller i disharmoni, det er dur, det er moll, det er kontaktsøkende. Jeg slenger ut hjertet mitt som en jojo. Det danser i takt til den skingrende musikken og det spinner rundt hans jojohjerte. Vi har fått en floke. Et kontaktpunkt.



12 kommentarer:

  1. http://www2.uit.no/www/studiesokere/studietilbud/studieprogram?p_d_i=-41687&p_d_c=&p_d_v=42768&ar=2008&p_d_i=-47400&p_d_c=&p_d_v=34177&semester=H&p_d_i=-121&p_d_c=&p_d_v=34177

    Du trenger det jo ikke. Du skriver vakkert!

    kusine

    SvarSlett
  2. wogo! dette v ar knall :D
    er det fra boka de? GI DEN uuut! du kommer til å bli en erlend loe yndling, en synne sun løes venn.
    dette er bare for vakkert :D skikkelig bra. fus til å spille i filmen!

    SvarSlett
  3. åh- JA!
    relaterer til mailen min, og kommentaren ovenfor: begynn på skole igjen! er også en forfatterskole i BØ! som du kan gå på. og BØR gå på. seriøst lissåm. (sier ikke dette bare for å være en fuckingsvenn i nøden)

    SvarSlett
  4. Og:
    http://www.skrivekunst.no/

    Så Tromsø, Bergen, Bø.

    -kusine-

    SvarSlett
  5. Ej, du burde Levd på slutten av 1800-tallet. Skrivestilen din hade nok sklidd rett inn blant Hamsun og Obstfelder:

    Jeg ser på de høye huse,
    jeg ser på de tusende vinduer,
    jeg ser på det fjerne kirketårn.

    Dette er altså jorden.
    Dette er altså menneskenes hjem.

    De gråblå skyer samler seg. Solen ble borte.

    (...)

    Jeg ser, jeg ser...
    Jeg er vist kommet på en feil klode!
    Her er så underligt...

    Der har vi deg ass. Dette diktet kunne jeg altså analysert i norsken. Jeg synes det er jævlig bra, men en analyse kommer jeg til å bruke så jævla alng tid på at jeg valgte noe annet. Skrive et essay om universets opphav. Blir nok bra det også.

    Beklager for at jeg ikke fortalte deg om Kaizers, det trodde jeg virkelig jeg hadde gjort. Det var isåfall en knallbra konsert. Jeg får litt vondt i hjertet mitt av å tenke på at den er over. Gud, nå blir jeg nesten sentimental!

    Nina Skarra? Was ist das? Du bør bli som Jenny Humphrey i Gossip Girl - få en praksisjobb hos en fancy designer. Også kan du lage mange fine kjoler. Haha, moro, ser på den nyeste episoden av Gossip Girl nå, og de er på Yale. Gjett åssen sang fiolin-og-kontrabass-spillerne spiller på den meget fancye middagen der da? Time is running out av Muse. Haha, hadde jeg ikke akkurat forventa.

    Fankern, jeg blir deppa av stress. Og av særemnet.

    JA! Det blir vanskeligere med mange valg. Ja, det er jo så klart BEDRE enn å ikke ha noe valg i det hele tatt, but still HARD.

    Hvorfor sier alle at jeg bør bli journalist? Det er jo egentlig ikke det jeg har mest lyst til...tror jeg...vet ikke...FAEN! Slutt å få meg på andre tanker. Hvorfor er det ingen som sier "Ragnhild, jeg tror du kommer til å bli den perfekte siviløkonom!"??? Men når jeg tenker meg om vil jeg jo skrive...men journalist? Hemhem...

    Fankern, jeg blir så deppa av å tenke på hva jeg må gjøre...hva jeg skal gjøre i fremtiden. Jeg blir trist av å tenke på hvor mye jeg liker Kaizers. Hvorfor blir jeg det? Det er en skikkelig ekkel følelse.

    How do you feel at the moment?

    SvarSlett
  6. Du er den flinke! Jeg er stor fan av både dine bilder og skriverier Ü Jeg heier på deg!(og takk for innlegg på blogsa mi åsså, ser du hvor det bilde du likte, og det over, er fra? Humhum)
    Klam Klem

    SvarSlett
  7. Bildet av gjerdet og den grønne veggen er faktisk fra huset til bestefar Ü

    SvarSlett
  8. lalal ,AJ! håper noe ntar me gimot snart.
    gos, de tjeg aller helst i hele verde nvi lnå,m er å være hjemme og ha en skikkelig morsom gruppesamtale på msn med deg og græggi, uten at noen må gå for å rekke noe, eller ha andre ting å gjøre.

    hmm, JO! det jeg skulle si. jeg har tre nyheter. En kjempegod, en kjempe dårlig, og en nøytral.

    kan begynne med den gode:
    Hun som spilte hun dama med hattt og alt i lilleby(Nina) driver et kunstsenter! OG VI FÅR KOMME OG SE P ÅDET :D
    altså, det er mer for sånn skikkelig problemungdom, som går der også som et alternativ til skole, og kanskje ikke heelt som vi hadde sett for oss, men Marit trodde ikke det va rnoe problem om vi fikk komme og se på det.
    den dårlgie nyheten er at, når du kommer til fredag, så har jeg revyøvelse både lørdag og søndag.
    men du er hjertelig velkommen til å være med opp der. Der er fra morgenen av, og det er masse å finne på der., Du kan jo være med mamma i ksotymene, eller stifte programmer, være på kjøkkenet, ja. sånne ting. om du vil det da. Du må ikke. det er høyst frivillig. jeg har skikkelig dårlig samvittighet for det, men fikk ikke vite om den øvelsen før i går.
    den nyheten som er helt nøytral er at i går møtte jeg hun Lizzy (den australske utveklsingstudenten) igjen. hadde ikke hørt fra henne før sommeren.
    også beklager jeg i tilegg at jeg ikke svarte på meldinga igjen, fordi jeg har ikke penge rpå kortet, men et va rHYGGELIG at du ville hilse på, og rtusen takk for det.
    Håper alt er bra.
    Love, Lucy

    SvarSlett
  9. åja, men kanskje du bare skal droppe den halloweenfesten da?
    det blir jo kjempestress og kanskje litt sløsing med penger?
    du må ikke føle at du MÅ komme altså, jeg skjønner jo at du kanskje ikke har så lyst også..

    Så utrolig kul jobb du har!
    SERIØST!
    innmari tøft, jeg skjønte nå hva du mente med at marte masa. trodde kanskje du mente hun venninna de som måtte ha noe ferdig sydd fort som fuck. haha. så teit kana man være.
    håper du har hattt en flott dag (:
    NEPPÅ JÅBBEN!

    SvarSlett
  10. Heidu! Jeg så bare "NEPPÅ JÅBBEN" fra den forige kommentaren her, Lucy sin var det vel, så ey, har du fått deg jobb?!?!?! In that case: GRATTIS! Hvorhenne da? På den derre Skarra-plassen du snakka om kanskje?

    Var du på Kaizers-konsert denne uka btw? Var det i går du snakka om at du skulle dit? Konseten var digg, men jeg har ikke hat tid til å tenke på den i det siste. Jvæla stress. Faktisk så mye stress at jeg ikke får sove på kveldene. Det er litt surt med gjennomsnittlig 5 timer søvn hver natt - iallefall når man legger seg tidlig! Bortkasta tid liksom - bare ligge i senga.

    Hva var det så som gjorde det sliten og trøtt og ga deg angst og panikk? Kanskje det var de store eksistensielle spørsmålene? Kven er? Omg, pjuk ass.

    Hm, det tenker jeg også. Når jeg sier siviløkonom til folk er det sånn høm ja, siviløkonom...noe med økonomi --> boring. Right? Derfor sier man kanskje journalist, fordi man er litt mer klar over hva de gjør...og det virker kanskje litt mer spennende.

    Herregud, i sjuendeklasse? Det var vel litt i overkant tidlig! Synes det er litt vanskelig nå jeg. Men...diktanalyser er jo vanskelig...interessante, men vanskelige.

    Jeg tror du måtte ha gått i store og ubehagelige på slutten av 1800-tallet, men du kunne jo prøvd deg som outsider. Du kan bli som Hamsuns Johan Nilsen Nagel: "Jeg er en fremmed, en tilværelsens utlænding, Guds fikse idé, kald mig hva I vil..."

    Jeg er desverre veldig rævva til å finne på ting som kan SKJE. Det er liksom det som er det vanskelige synes jeg - en handling. Å skrive masse bullshit om folk som ikke gjør noe saklig, er liksom litt enklere. Men jeg må si at dette her er mye bedre enn bullshit! Haha, for et komplimang...du skjønnær hva jæ menær. Satser vi på.

    I dag har vært en rar dag. Nå sitter jeg her og skriver på det nynorske essayet mitt om Universets opphav. Det blir passe mye bull, skarru sjå. Jeg skrive btw SAKTE! Ett avsnitt på én time. Ikke bra. Og jaaa, må levere dne til i kveld. Men nå skal jeg shutte opp om det. Dagen i dag ja, det var det jeg skulle inn på. Egentlig var den ikke så rar. Jeg har vært på skola, som vanlig. Hatt to timer engelsk først, hvor vi leste Shakespeares Sonnet...øøh, var det 18? Den derre Shall I compare thee to a summer's day. Den skal vi lære oss utenatt til mandag. Det er jo bare en sonnette, så den er bare på 14 linjer, men læl da. Ekke så god på sånne utenatt-greier jeg. Så hadde jeg tre timer fri etter engelsken, hvor jeg faktisk satt på skola (bruker å dra hjem noen ganger - har jo ikke vasking da lenger). OG jeg gjorde faktisk historieleksa. Believe it or not. Så hadde jeg tre timer med samfunnsøkonomi, hvor vi hadde konkurranse og greier. Vår gruppe tapte, og fikk masse ekstraspørsmål. Sad, sad. Også kom jeg hjem, laffa og chilla og spiste fram til klokka halv 6, da jeg begynte med nynorsken. nå er klokka 8, og jeg har skrevet et avsnitt mer enn jeg hadde fra før.

    Hva har DU gjort i dag? Hva mener du om verde og mennesket? hvem er mennesket? kan det forklares?

    SvarSlett
  11. Ti poeng Ü ja, det er litt rart at man ikke har vært der på lenge. Og det er også rart at bildene der ser ut som de er tatt om høsten, for de ble faktisk tatt nå tidlig på sommern, om ikke jeg tar helt feil. Sånn kan det gå når ett sted savner eiern sin tror jeg.

    SvarSlett
  12. Den jobben din virker skikkelig kul ass!I am very happy for you!!!

    Haha, men det er bra du får skryt av det korpset og Marte da! Er da koslig det? Haha, huff.

    Finanskrisen er da ikke så ille? Det årnær sææ! Jeg mener, hvis alle krisepakkene fungerer og Obama blir president, så går det nok fint. I Norge er det nå iallefall ikke noe stort problem uansett. Man skal gjøre ganske mye feil og idiotisk om man skal komme inn i en økonomisk depresjon etter et krakk (or so I've heared). Jeg lurer litt på hvorfor vi ikke diskuterer presidentvalget mer på skola. Come on lizm! Den dagen fred, frihet og fiskesuppe gjelder...vel, den dagen har vi gått tilbake til å bli et underutvikla folk igjen.

    Nei, jeg tror ikke Geir sa det til oss. Don't remember. Ja, det var skikkelig kult at Geir sang da! Og Naade også! Det var herlig det! Vi fikk ikke kontroll på kontinentet, desverre...men herregud, konserten var genial!

    Ja, det er jo hvile. Altså, bedre enn å løpe rundt og styre, men jeg får jo fortsatt ikke den søvnen jeg trenger.

    Neira, emn siviløkonomier virker så jævla smarte. Jeg vil ha peiling! Journalister er bare dumminger som skal spørre og grave om alt! Blablabla, jeg trenger ikke bli sånn osv., men det er jo liksom det en journalist gjør!

    Lykke til videre med syinga og jobben, mann! Speeeeekz!

    SvarSlett

sympatiske fisk