Under vannet svømmer fiskene. Svømmer jeg. Svømmer tang og tare, plankton. Sjøstjerner. Med seige, kraftige tak skyter jeg fart under vann. Jeg sperrer opp øynene for å få med meg alt dette; en krabbe som går fra en tangklase til en annen, en stim med små fisk som vifter febrilsk med finnene sine, en stor fisk som langsomt svømmer bortover, en stein som skinner ved siden av en flatklemt brusboks. Hjertet mitt skjelver i sjøens strømmer og jeg holder hardt rundt det. Jeg tror at for hvert dunk det gir fra seg, skal det gli ut av hendene mine og synke til bunns. Likevel er hjertet mitt som en slags livbøye i rødt og hvitt, det bærer meg oppover, forbi luftbobler og blader småunger har hevet uti, bare for å se dem forsvinne igjen. Forsvinne slik som meg.
det var vakkert, og jeg driter i om du har tatt det fra en gammel tekst du har skrevet.
SvarSlettdu burde gå på skriveskole og flytte langt vekke med en blyant og en stor skriveblokk og skrive bestselgeren som åpner verdensbefolkningens øyne for det vakre.
nemlig.
takk for rosende ord ang bilder!
SvarSlettjeg blir mer og mer fascinert av å fange øyeblikk.
og du burde skrive!
jeg skulle ønske jeg hadde noen ord å få ned nå, ord som gir mening og er satt sammen riktig nok til å bli fornøyd.
doesn't happen.
pappaskjorter er så fint å ha. jeg har stjælt to stykker. og det er en cardiganjakke pappa har jeg pleier å dasse i hjemme. den lukter pappa :)