får ikke sove


fordi


hjertet slår krøll

LILLELØRDAG

cirkuslördag & ingenstans-söndag

Cirkuslördag:

Min innebygde vekkerklokke vekker meg kvart over syv. Klokka forteller meg at nå er det tid for litt crüsli og frukt. Og kinoplanlegging med kapteinen.
Hver lørdag tar jeg meg en dusj. Jeg lar den grå hverdagen med den harde snøen renne ned i sluket, og tar på meg lebestift. Tar på meg en kjole med hvite duer på, stripete strømpebukse. Converse, for første gang i år. En zebra i veska og miljøvennlige buttons.

Første post i Faketown: Se ORPS, sammen med alle elleve-trettenåringene og le høyest og mest av alle.
Andre post: Bruke penger jeg ikke er helt sikker på hvor kommer fra.

Dagens aller fineste innkjøp var et ekte cirkusprinsesserøverkjøp: En vakker rosa vest med gullkanter og broderier og bånd, fra NoaNoa.

Dette ble også innhandlet og puttet i den magiske veska som alltid har mer plass:
*Påfugltelysstake med perler
*En liten fugl til å henge på et hvilket som helst kjede
*Lou Reeds Transformer
*Et bursdagskort til Marie, som har bursdag på mandag
*En mørkeblå, smått magisk cirkusbluse
*En rød og hvitprikkete skuffeknott, formet som en fugl

Det er noe med fugler.

Siste post: Spise is. Dette gjorde vi med glans, selv om jeg nesten mista både lommebok og votter ned en etage. Etterpå tok vi en tur på toalettet for å legge på mer lebestift, og der møtte jeg ei jente jeg gikk i klasse med på ungdomsskolen.
Ungdomsskolen. Hvor lenge det er siden. Hvor lite jeg savner det. Likevel var det fint å se igjen Kristine, og slå av et par ord. Fint å få en bekreftelse for meg selv, om at jeg har kommet meg sosialt de siste årene og at jeg ikke er like sjenert og blyg som før. Jeg kan faktisk småprate og smile.




Ingenstans-söndag:

Den innebygde vekkerklokka vekket meg nok en gang kvart over syv, men hodet mitt erklærte at det ikke helt var på tide å stå opp.
En del timer ble brukt foran tittekassa, før jeg gjorde noe produktivt. Som å bore hull i cirkuskorker og inntørkede kastanjer. Eller legge inn musikk på mp3spilleren. Eller rydde. Eller drikke kakao fra Beatles-koppen og synge en sang om ei jente som blunker og smiler lett.

the circus and the crew

well they're just passing through

making sure the merry still goes round

but it's a long, long, long way down







*

cirkus

Tidlig lørdag morgen regnet jeg dagen som en tom dag.
En dag uten ord og følelser.
En dag som stod stille, eller som kanskje ikke var der i det hele tatt.
Bare en dag. Ikke noe mer.

Men til slutt fikk jeg samlet et visst engasjement, og spurt kapteinen om hun ville bli med på kino og se Appelsinpiken.
Planen etter meldingsutveksling var som følger:
*Kle på seg
*Gå den ene milen til Sandvika (som en konsekvens av antatt dårlig råd)
*Møte kapteinen på biblioteket og låne diktbok av Nordahl Grieg
*Se filmen

Og mens jeg roter i klesskapet tenker jeg på vår. På små blomster og fugler, på kvister og tynne, grønne blader som ser glassklare og skjøre ut i det gyldne sollyset. På pastellfarger og perler, lange kjeder og flortynne sjal som hvisker deg over kinnet.
Slik endte jeg opp med den fine kjolen Marte sydde til meg i andre klasse, en stripete Ramones-genser, en kjedekledd hals og to små sjal knyttet til ett.
Slik endte jeg også opp med lebestift og gul øyenskygge.

Og sirkusprinsesser, de hører på Björk, Architecture in Helsinki og Bikini Kill. Og de går forbi høyrefolk og boblebabes, de går forbi palestinaskjerfkledde ungdommer og gamle damer. De ser seg ikke tilbake, sirkusprinsesser.

Appelsinpiken svarte ikke til forventningene. Jeg gjemte hodet i hendene i kinosalen. Jeg orket ikke se på Georg og Stella. Det interessante og spennende i historien er farens jakt på appelsinpiken.
Nå er det en stund siden jeg har lest boka, så etter å ha lest den igjen skal jeg komme med flere ytringer.


Søndag ble en kultivert søndag, hvor min mor og jeg tok turen til Oslo. Vi var innom Galleri Map som hadde fotoutstilling av George DuBose. Som blandt annet hadde tatt bilder av Tom Waits. Hvilket var grunnet til at jeg dro.
Så tok vi turen innom Munchmuseet, hvor vi stille betraktet Alfa & Omega, samt alle de andre bildene, og gikk igjennom postkortene i butikken.


Til sist sier jeg ifra om at flytting til Sandefjord skjer straks etter påske. Det er nødvendig å ha det innlagte vannet for å bo der. Så det blir tre uker til med vekkerklokka plassert på pulten, med alarmviseren på 05:25.
Derfor skal jeg gå og legge meg nå. Sirkusprinsesser trenger skjønnhetssøvn.

for evig femten

på dette bildet er jeg femten år og kanskje fire måneder
nyklippet og nykonfirmert
denne jenta vil aldri bli eldre
sitter fast i datamaskinen og en solskinnsdag

denne jenta ser ingen ende på det
og vet ikke hva som ligger foran i livet
denne jenta gjemmer seg bort
og håper at ingen legger merke til noe
rart eller merkelig, unormalt

så livredd for å bli sett
så desperat etter å bli sett











men älskling vi var alla en gång små

å vite hva som er sant

Kjære Janove.
Jeg klarer ikke å ta studioinnspillingen av Die Polizei helt seriøst. Er det noe galt med meg?
Hilsen FrkSudine90

Kjære FrSudine90
Akkurat som russerne har die polizei alltid noe på gang, enten med fioliner eller klavier. Dette prøver vi å formidle gjennom nyinnspillingen. Fiolinene er lyse damestemmer som knirker om hjelp og min stemme er en metafor for Tykland, Russland og Moldova. Håper du ser på sangen med nye øyne nå. Det har seg også slik at det er vanskelig å lage en rolig låt uten ord som båt, vann, årer, mast, seil, anker, osv.
Janove- aldri svartom



Kjære deg. Hvorfor, HVORFOR har du kommet opp med låttittelen "Volvo i Mexico" til en sang som ikke har noe med verken Volvo eller Mexico å gjøre? Dere har muligens lagt merke til den heftige debatten rundt denne, kanskje verste, tittelen gjennom norsk musikkhistorie?
På tide å svare på kritikken, mister.

Jeg er fullstendig uenig med dere. Jeg syns det en av de tøffeste tittlene i Norsk musikk historie. Vi spurte noen tyskere hva de syns låten hørtes ut som. Mange rare svar, men en gammel kar på u-bahn svarte, "Volvo i Mexico". Vi falt pladask for beskrivelsen som jo er akkurat sånn den låten høres ut. Derfor heter den Volvo i Mexico. Be a man. Du ville kanskje den skulle hete "Te & Stearinlys" eller noe kylling aktig som det. Eller er du bare 13 år? Hilsen Janove

Ja, det er forresten ikke jeg som har skrivefeil

tjenare kaizers

har brukt visa-kortet mitt

for første gang

så nå flyr vi av gårde

når våren kommer




* * *