spacebook
tirsdag 23. september 2008
fredag 19. september 2008
introduksjonsblogg
mandag 15. september 2008
å ikke bry seg
mandag 8. september 2008
å vokse opp

Jeg bekymrer meg for mye og har lagt alle mine drømmer i en skuff som jeg ikke har nøkkelen til.
Utdrag:
Jeg ligger i grønt gress. Omkranset av skjøre blomster, som av papir. Morgenduggen tynger ned de små bladene, som standhaftig vokser opp av bakken og strekker seg opp mot himmelen. For å møte sola, stjerna vi alle lever av. I utkanten av enga er skogen jeg kom fra. Jeg kan se sykkelen ligge på bakken. Morgentåka ligger døsig over sommermorgenen. Sjølukta er sterkere enn før.
Med ingenting i minnet tråkker jeg det gamle transportmidlet mitt i gang. I dag har jeg hengt hjertet mitt i en snor rundt halsen. For å lettere se det. For å lettere kunne kjenne den stødige rytmen når det dunker. Rytmisk og rolig.
Stien vingler mellom bjørketrær, grantrær, blåbærkratt og maurtuer, frodige enger, små bekker og fugler som har vært våkne lenge. Dekkene mine ruller seg fram over barnåler og blader. Da jeg passerte en bredere grusvei, stanset jeg for å fylle lommene mine med bringebær. De røde bæra farga fingertuppene mine. Jeg holdt dem opp foran den gylne lyset. Bringebær er barndommens drøm, en Barbie-drøm om hus og hager og ektemenn som tjener bra og små, søte hunder. Rosa drømmer om det første kysset, om å gå i høyhælte sko og være den peneste jenta. Neste gang vil jeg spise blåbær.