å lukte på melonlys og drømme seg til sola under vann

100 år gammel nattkjole og strømpebukse med lilla mønster

Tær på utvandring

Fangst; to bøker og to sko

Fugl i vinduet

å spise støv til frokost

Å våkne med rullgardin er mørkt. Og ensomt, avisolert. Som å gjemme seg under dyna, tung pust, innesperret luft. Følelsen av å ikke ha luftet på lenge, stikke en fot utenfor.
Men været var bare grått, det ble ingen tur. Jeg har gjort samfunnsfagsleksa, jobbet så godt jeg kunne med perspektiver og mennesker, helt glemt å sy noe.
Hadde planer om en liten 17.mai-blogg, men jeg har ingen bilder av det. Får bli når jeg får dem.

Imens kan vi se på dette;
* Fulheten
* Fuldesign
* A softer world
* Free rice

Nyinnkjøpte tepper, jeg bruker tiden til å flytte dem rundt omkring.

å spise småskyer

Bildeblogg;

Nei, nå tror jeg det trengs en klipp

Har aldri vært i tvil om at kontakter er til fascinasjon



Biller likeså



Det materialistiske i meg har kjøpt et skjørt fra H&M, med plastikkslufse

Skriveblogg;

Ellers har jeg danset i ring til Binärpilot på Musikkflekken. Virkelig en opplevelse, jeg innser at jeg går for skjeldent på konserter. Det triste er dog at i morgen spiller Prime Time Orchestra Zappa-sanger, og jeg har ingen å gå med. Om noen melder seg frivillig, vær så snill og kom!

Antrekket for konserten var som følger;
*Prikkete blå kjole fra H&M
*Stripete strømpebukse fra Noa Noa
*Grønn cardiganboleroting fra H&M
*Et gammelt smykke med grønne stener, arvet av mormor.
Siden hjemkomsten var så sen, har jeg ikke noe bilde av det. Føler meg stor og mange år eldre, når jeg må ringe hjem fordi siste bussen har gått og jeg ikke er i seng før ett på natta, en helt vanlig onsdag, midt i skoleuka.

Egobildeblogg;

Cowboy-Camilla fra Maries 18 års-bursdag (Elisabeth som står for bildetaking)



Sove-Camilla på bussen (Elisabeth igjen)



Saue-vennen Camilla (Martine som har tatt bildet)



Heste-vennen Camilla (Martine en gang til)



Kunstnerisk innslag; vinduskarm, kjole og strømpebukse

å sy kjoler til kveldsmat

Dagens gjøremål: tegne av mønster fra en stripete H&M-kjole
og sy en ny kjole i noe gammelt reststoff, fra bestemor.


Den matcher den røde veska mi som jeg har arvet fra mormor.

å sy til frokost

De to siste dagene har jeg brukt mesteparten av tiden min til å være i det kreative hjørnet. Med musikk på cd-spilleren, utsikt til vinduet og en hel haug med stoffer i kassen min, gir jeg meg i kast med å sy handleposer. Og hvordan hendte det at jeg satt i timer foran symaskinen og sydde slike poser? Jo;
Jeg satt og så på SVT, som viste et program som heter Rebellen. (Va rebell, va dig själv! Jeg tror jeg skal begynne å se det programmet, ene og alene fordi det minner meg om Ebba Grön-sangen.) Et par av ungene i programmet satte igang en "systue" for folk de fant ute på gata med plastikkhandleposer i hendene sine. De fikk lov til å sy seg handleposer i stoff, som da sparer miljøet betraktelig. Jeg ble kjempeengasjert, og tenkte at "Fy flate, det må jeg også gjøre!" og satte igang.


Dette er vel for de fleste en velkjent pose. Poser
av denne typen har vi sikkert rundt ti av hver
fredag, som er den store handledagen. Jeg tror jeg skal lure mamma til å kjøpe søppelposer, og så bruke handleposer av stoff når hun skal gjøre matinnkjøp.















Slik ble altså posene. Jeg gikk igjennom lageret mitt av poser og fant til slutt en som var liten og med hanker. Og hjertene er der fordi man gjør en god sak når man bruker stoffposer og redder miljøet litt mer enn ellers. En riktig hjertesak.
(Jeg tror forresten jeg også ble litt inspirert av moren til Lucy, som syr masse ting med hjerter på.)

OG, er det noen som kunne tenke seg en pose, vær så snill og si ifra! Jeg vil mer enn gjerne sy flere, selv om resultatet kan bli så som så.
Dei er sydde med kjærleik.

Da jeg igjen så på SVT i går etter en vellykket bursdagsfeiring hos Tine, så jeg noe annet interessant. Et kunstnerpar hadde utstilling i Central Park i New York. Haugevis av orange porter ble satt ut langs veiene, og så slapp de ned stoffet på dem. Fantastisk! Skulle ønske jeg kunne vært der og sett det med mine egne øyne. Gå under en orange port i en kald park. Se vinden blåse i stoffet. Dessverre fikk de bare lov til å ha portene der i to uker, altfor lite.
Bilder av portene og kunstnerparets hjemmeside.

Til slutt et bevis på at jeg er en vimse. Jeg skulle bare hive av smulene på tallerknen da vi spiste ute. Uheldigvis fulgte tallerknen etter smulene og traff murveggen på huset med et knas. Mamma ler. Mamma ler og ler. Jeg er forfjamset over at jeg fortsatt klarer å gjøre slike utrolig teite ting som å slenge fra meg tallerkner, men mamma bare ler og har det riktig så morsomt. Ingenting er som å glede andre!
(Hun fortalte forøvrig at dette var like morsomt som da jeg danset på biltaket som liten og da pappa falt utfor en skråning da han skulle hjelpe meg opp en vinter. Humor må vel ligge til i familien).

Bildet er arrangert.

å handle til lunsj

Beklager Ragnhild, men jeg kan rett og slett ikke finansiere skolegangen din på BI. Hva skal jeg da leve av? Jeg kommer til å bli et kadaver i gata, som venter på at noen skal ta hånd om meg. Dessuten er du stor jente og burde klare å skrape fram penger selv. Du kan jo gjennomgå alle sofaene og sprekkene i huset ditt? Hadde jeg begynt med.
Men Lucys idé var god! (Haha, nei og nei, nå høres det ut som om jeg favoriserer Lucy!) Jeg har ikke like mange penger i dag, men jeg skal nok spare, så det blir en tur ned til sommern. Kanskje jeg får spare til Ragnhild også, siden hun har lengst å reise.


I dag har jeg trasket rundt i butikker med min mor. Vi satte oss glade og fornøyde inn i bilen (miljøsvin, fy, men hvordan skal jeg ellers få øvelseskjørt nok?) og dro av sted. Første stopp: Sanvika Storsenter.
Her har de en del butikker. Hennes & Mauritz, Cubus, Noa Noa og Indiska blandt favorittene. Og så har de enda flere butikker, billigere og dyrere. Beklagligvis har de bygd ut senteret i stoor skala, så den inneholder en hel ny del som nesten bare har dyre butikker. En av dem heter Litt Snob, og den ser kjempefin ut. Herlige kjoler og nydelige stoffer; jeg tør ikke en gang gå inn i den. Knapt nok titte i vinduet. Og ved å bringe inn Søsterne Grene, Indiska og Åhlens har det å dra til utlandet for å handle blitt unødvendig. Trist i grunn, at det over alt skal være det samme.

Uansett, jeg fikk karret til meg et par ting for de lappene jeg hadde i lommeboka;
*Blomstrete kjole og grønn strikkegenser fra Hennes & Mauritz (Bombe, jeg handler jo aldri der? Det er tross alt ikke min feil at de har så mange fine klær der.)
*Kjede fra Indiska som jeg har hatt lyst på lenge
*Mummitrollkopp fra Traktøren (Den fjerde i mitt eieskap. Samler fortsatt.)
*Sort tights med blonder på fra Vero Moda (Denne skal erstatte den jeg kjøpte på Cubus for to år siden, som har blitt slitt, for liten og ikke like fin i fargen)
*Og et kort til Tine, som har bursdag i morgen.


Det er like fint vær i dag, som i går, som på torsdag, som på onsdag, så jeg tror jeg skal tilbringe tiden min uten på kongeteppet på plenen og lese i Kontroll på kontinentet. Den koseligste boka for øyeblikket.
Senere skal vi spise pai til middag, til min pappas store frustrasjon. Han liker når jeg lager pizza, for da blir det både bønner, ananas, banan og cashewnøtter på pizzaen, mens når mamma lager går det mest i mais og salami.

Nå vil jeg ikke miste mere sol.

å spise muffins til middag

Siden jeg i det siste har hatt bursdag, har mamma hatt et svare strev med å bake kaker til alle døgnets tider. På selve dagen min bakte hun lys brownies tidlig på morgenen. I går stod jeg og så på da hun rørte sammen bunnen til en nøttekake. Og da jeg kom ned til frokost i dag stod det søren meg en brownies og stekte inne i ovnen. Vel hjemme fra skolen er det bare å sette i gang og lage muffins, lyse og brune. Og så må vi ikke glemme å pynte fruktkaken. Jordbær, banan, mango, kiwi, druer og bjørnebær strategisk plassert på kremen.

En attenårsbursdag med familie og familievenner er etter min erfaring morsom. Man ler og hygger seg, ser igjen folk man ikke har sett på en stund og spiser for det meste kake. Men gavene, de har jeg liten begeistring for. Konvolutter. Konvolutt etter konvolutt (kremt, det var vel strengt tatt ikke så mange) med penger. Joda, penger er kjekt å ha det, men jeg ville ha pakker å pakke opp! Etter å ha sett min mor svare på telefoner og se på ønskelisten min, trodde jeg at kanskje noen ville kjøpe noe jeg ønsket meg (eller trengte, jeg er tilhenger av å ønske seg ting man trenger). Jo, jeg fikk en cd, av Something Sally (som jeg sitter og hører på nå, og prøver å vurdere så smått. Konklusjonen så langt er at jeg liker Urørt-versjonene av sangene best).

Dagens store spørsmål;
Hva skal jeg gjøre med alle pengene? (Har talt dem, 3800 norske kroner.)
Jeg kan; A) spare dem, og kanskje kjøpe noe nyttig for dem senere (feks symaskin eller noe i sommerferien) eller B) bruke de på ting som kjoler, skjørt og piercinger. Det tredje alternativet er C) bruke noe, spare noe. Jeg vet faktisk ikke hva jeg skal gjøre. Får lettere angst av å tenke på at jeg har så mange penger og ikke vet konkret hva jeg skal gjøre med dem. Hjelphjelphjelp.

Siden det er vår og kjempefint vær, tok jeg like gjerne et bilde av forglemmegeien i hagen og mine superlekre bein under den nye kjolen min fra Hennes & Mauritz.











Til slutt kommer selskapsantrekket, kjole som jeg har arvet av Marte (kommer av uforklarlige grunner fra BikBok. Det syns ikke på bildet, men den har mellomstore omriss i turkis av forskjellige blomster), skjorte jeg har arvet av pappa (som Lucy har skrevet "EN" på. Så godt som alle spør meg om hva det står for. Fordi jeg er numero uno, derfor.), perlekjede jeg fikk til konfirmasjonen og kjede av dueringer formet som stjerner og hjerter.


Håper folk fortsatt leser lange blogger.

å spise jordbær til kvelds

Minuttene ebber ut av dagen, likeså ut av livet mitt. Dette er den merkeligste bursdagen jeg har hatt;
*En skyfri himmel over oss, og over der det store intet
*Det lange grønne gresset under oss, fulgt av røtter og insekter og mørk, mørk jord.
*En joggetur på 3 km, noe jeg aldri har vært i stand til å klare før.
*En sykkeltur i vill fart nedover bakken, med skjorteermene brettet opp og Blod, Snått og Juling på mp3-spilleren
*En middag ispedd en dæsj gaveåpning, i forkant hadde jeg grudd meg veldig for dette pinlige øyeblikket. (Jada, truser på middagsbordet er et faktum.)
*Konversasjon på en veranda om utbygging av verandaen, drikking av alkohol, gleden ved å kjøpe mange klær, om å rive sykkelskuret og det vanlige.

Så følelsen. Av å ha kommet til kort. Av å ikke være klar. Alle gleder seg som gærne til de blir myndige, til de kan drikke, gå på en hel del flere konserter, kjøpe røyk og snus. Man får flere jobber. Kan få sertifikatet, stemme ved valg. Ta opp lån i banken. Hva skal jeg med alt det? Jeg røyker ikke, drikker ikke, er ikke klar for sertifikat, jobb eller stemme ved valg, jeg skal ikke ha lån i banken. Jeg håper jeg har penger til å gå på konserter og noen venner over atten år å gå med.
For meg var sytten noe magisk. Det var et grenseland, ikke bare seksten lenger, ikke helt atten. Det var den hårfine balansen. Å tenke seg at man ikke hadde bekymringer eller ansvar. Nå tenker jeg bare på hva alle kan finne på å forvente av meg. Alt jeg må gjøre, jeg må være flink, jeg må hjelpe til og ta initiativ.

La det være klart; jeg er ikke voksen.