onsdag 7. mai 2008

å spise jordbær til kvelds

Minuttene ebber ut av dagen, likeså ut av livet mitt. Dette er den merkeligste bursdagen jeg har hatt;
*En skyfri himmel over oss, og over der det store intet
*Det lange grønne gresset under oss, fulgt av røtter og insekter og mørk, mørk jord.
*En joggetur på 3 km, noe jeg aldri har vært i stand til å klare før.

*En sykkeltur i vill fart nedover bakken, med skjorteermene brettet opp og Blod, Snått og Juling på mp3-spilleren

*En middag ispedd en dæsj gaveåpning, i fork
ant hadde jeg grudd meg veldig for dette pinlige øyeblikket. (Jada, truser på middagsbordet er et faktum.)
*Konversasjon på en veranda om utbygging av verandaen, drikking av alkohol, gleden ved å kjøpe mange klær, om å rive sykkelskuret og det vanlige.


Så følelsen. Av å ha kommet til kort. Av å ikke være klar. Alle gleder seg som gærne til de blir myndige, til de kan drikke, gå på en hel del flere konserter, kjøpe røyk og snus. Man får flere jobber. Kan få sertifikatet, stemme ved valg. Ta opp lån i banken.
Hva skal jeg med alt det? Jeg røyker ikke, drikker ikke, er ikke klar for sertifikat, jobb eller stemme ved valg, jeg skal ikke ha lån i banken. Jeg håper jeg har penger til å gå på konserter og noen venner over atten år å gå med.
For meg var sytten noe magisk. Det var et grenseland, ikke bare seksten lenger, ikke helt atten. Det var den hårfine balansen. Å tenke seg at man ikke hadde bekymringer eller ansvar. Nå tenker jeg bare på hva alle kan finne på å forvente av meg. Alt jeg må gjøre, jeg må være flink, jeg må hjelpe til og ta initiativ.


La det være klart; jeg er ikke voksen.



1 kommentar:

  1. HÆJ CAMILLA! Nå har jeg også blogg, you know, siden jeg er en hermegås. Neida, jeg hadde en fra før av. Bare ikke på blogspot...og nå som du og lucy er her (og det dermed er en liten sannsynlighet for at noen faktisk leser bloggene mine), joina jeg også her:H

    SvarSlett

sympatiske fisk